Begrunnelse

Statsråden viser til et eksempel der et cruiseskip starter seilasen i en utenlandsk havn og avslutter denne i en norsk havn, der passasjerer blir avlastet, og sier i svaret til stortinget at eksempelet viser at lovforslaget ikke vil ha utilsiktede konsekvenser for norske snuhavner.
De fleste cruiseselskapene som har seilaser i Norge har hjemmehavn andre steder i Europa. Et av områdene der det er størst behov for snuhavner i Norge, er i nord. Her er det langt til utenlandske havner og de fleste hjemmehavner for mange av de internasjonale skipene.
Eksempelet statsråden viser til, begrenser tiden et skip kan være i norsk farvann før det må innom en utenlandsk havn for å ikke bli omfattet av forslagene til endring i allmenngjøringsloven, men forslaget til lovtekst gir samtidig ingen tydelig avklaring på hvor lang en seilas innenfor norsk farvann kan være før et skip vil være omfattet av lovforslaget. Det gir heller ingen avklaring på om seilasen er omfattet av forslaget dersom det er en norsk snuhavn i hver ende av en seilas over en lengre periode, men skipet i mellomtiden er innom en utenlandsk havn.
Lovforslaget slik Regjeringen legger har store uklarheter knyttet til operasjoner der en cruiseseilas bruker norske havner som snuhavn for av- og pålasting av passasjerer og personell. Det vil kunne bidra til at færre cruiseskip bruker norske havner som snuhavner, som forslaget ikke redegjør for konsekvensene av, verken økonomisk eller klima og utslippsmessige konsekvenser av at skip må reise lange omveier for å være innom utenlandske havner for å ikke være omfattet av andre lønnsvilkår enn det internasjonale maritime regelverket legger til rette for.