Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at gjennom behandlingen av Meld. St. 25 (2022–2023) sluttet Stortinget seg til åpningen av et område på kontinentalsokkelen og en forvaltningsstrategi for norske havbunnsmineralressurser, jf. Innst. 162 S (2023–2024). Forvaltningsstrategien skal legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning av norske havbunnsmineraler, hvor hensynet til miljø og sikkerhet skal ivaretas i alle faser av virksomheten.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, anerkjenner at den siste tids utvikling har vært med på å fremheve viktigheten for Vesten og Europa med en diversifisert forsyning av kritiske mineraler. Tilgang på disse mineralene er avgjørende for det grønne skiftet og digitalisering, men også for bruk i avansert forsvarsteknologi. I dag kontrolleres mye av denne utvinningen av et begrenset antall land, ofte med ustabile eller uforutsigbare politiske forhold. Flertallet anerkjenner de sikkerhetspolitiske og økonomiske utfordringene dette medfører.

Flertallet ser videre at det er fem forskrifter under havbunnsmineralloven ute på offentlig høring, og disse forskriftene er relevante for tillatelser som blir tildelt etter den første konsesjonsrunden.

Flertallet vil understreke at det i tråd med åpningsbeslutningen og forvaltningsstrategien (jf. Meld. St. 25 (2022–2023) og Innst. 162 S (2023–2024)) skal legges opp til en varsom utvikling der all aktivitet skal være forsvarlig og bærekraftig. Forvaltningen skal være innenfor alle relevante norske og internasjonale forpliktelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til stortingsmeldingen om havbunnsmineraler som er behandlet tidligere i stortingsperioden. Disse medlemmer viser til at Høyre fikk betydelig gjennomslag gjennom behandlingen for høyere miljøstandarder og en skrittvis tilnærming for å øke kunnskapsgrunnlaget før Stortinget tar stilling til de første utvinningstillatelsene. Disse medlemmer ser positivt på at utlysningsrunder knyttet til havbunnsmineraler gjennomføres, og understreker at tidspunktet for disse hverken bør avgjøres i budsjettenigheter med støttepartier i Stortinget eller i representantforslag. Disse medlemmer viser til at de fleste av forslagene i denne saken er grundig behandlet og avklart i den nevnte stortingsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som en ansvarlig og pålitelig leverandør av kritiske mineraler gjennom bærekraftig utvinning av mineraler fra hav og land. Kartlegging har vist at norsk sokkel inneholder betydelige forekomster av blant annet kobber, nikkel, sink, kobolt, mangan og sjeldne jordarter – mineraler som er avgjørende for blant annet forsvarsprodukter, elektronikk, batteriteknologi, fornybar energi og andre høyteknologiske produkter.

Stortinget vedtok i 2024 i et bredt forlik mellom regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet og opposisjonspartiene Fremskrittspartiet og Høyre å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for kommersiell leting etter og utvinning av havbunnsmineraler gjennom en stegvis prosess (Innst. 162 S (2023–2024)). I den neste budsjettforhandlingen ofret regjeringen Støre dette forliket ved at Sosialistisk Venstreparti fikk tvunget gjennom en pause i lete- og utforskingsplanene ut inneværende stortingssesjon. Disse medlemmer mener dette er svært problematisk. Når regjeringen bruker strategisk, geopolitisk og sikkerhetspolitisk viktige saker som et forhandlingsmiddel i budsjettforhandlingene, skaper dette usikkerhet i bransjen.

EU, USA og flere andre land har i senere år erkjent sin strategiske sårbarhet knyttet til avhengigheten av kinesisk dominans i markedet for sjeldne jordarter og andre kritiske mineraler. Kina kontrollerer i dag store deler av den globale verdikjeden for utvinning og foredling av disse ressursene, noe som skaper en usikkerhet knyttet til forsyningssikkerheten for vestlige økonomier. U.S. Geological Survey anslår at Kina står for omtrent 70 pst. av verdens utvinning av sjeldne jordarter og har kontroll på 85–100 pst. om man inkluderer prosessering av disse.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre at Norge ikke blir hengende etter, og at man igangsetter den første konsesjonsrunden. En ansvarlig og kunnskapsbasert forvaltning av havbunnsressursene vil bidra til å styrke norsk næringsliv, redusere avhengigheten av usikre globale forsyningskjeder og sikre at verdiskapingen skjer på norske premisser.

Norge har en lang tradisjon for ansvarlig forvaltning av naturressurser, som sikrer at verdiene som skapes, kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer mener derfor det er avgjørende at Norge tar en ledende rolle i utviklingen av en bærekraftig havbunnsmineralindustri, der teknologiutvikling og miljøhensyn går hånd i hånd. Ved å lyse ut en første konsesjonsrunde vil man videre kunne gi industrien nødvendig forutsigbarhet og samtidig sikre at utvinningen skjer på en måte som ivaretar miljøet og Norges internasjonale forpliktelser. Kartlegging av havbunnsmineraler er ett av de første stegene disse medlemmer mener bør tas for å ta tak i denne situasjonen.

Staten ble ved Stortingets vedtak om mineralvirksomhet på havbunnen saksøkt av WWF, der de anførte at Norge, ifølge WWF, hadde vedtatt å åpne for gruvedrift på havbunnen. Dette var en beslutning WWF mente var tatt på svakt og utilstrekkelig grunnlag, uten en tilstrekkelig konsekvensutredning. Saken ble behandlet i Oslo tingrett fra 28. november til og med 5. desember 2024. Oslo tingrett konkluderte med at regjeringens vedtak, som åpner områder på den norske kontinentalsokkelen for gruvedrift, er gyldig (nrk.no, «Staten fikk medhold i rettsak om mineraler på havbunnen, 13. februar 2024»). Retten fant at konsekvensutredningen oppfylte de nødvendige kravene, og at den skrittvise tilnærmingen til åpning av områder var i samsvar med loven og folkeretten.

Staten har presisert at

«en åpning er et første og forsiktig skritt i en omfattende prosess som vil ta mange år, og der det aktuelle havområdet blir mindre og mindre».

Behovet for kritiske mineraler har økt dramatisk, særlig som følge av det grønne skiftet og digitalisering, men også for bruk i avansert forsvarsteknologi. Produksjon av fornybar energi, batteriteknologi og generell elektrifisering krever store mengder sjeldne metaller og mineraler, hvorav utvinningen i dag er dominert av et fåtall land med uforutsigbare politiske regimer. Disse medlemmer mener dette er en sikkerhetspolitisk risiko for både Norge og Europa.

Disse medlemmer mener derfor at Norge bør posisjonere seg tidlig i utviklingen av denne industrien for å kombinere teknologiutvikling, bærekraftige utvinningsmetoder og industriell verdiskaping. Videre anfører disse medlemmer at tidlig satsing på havbunnsmineraler vil også kunne styrke norsk industri og skape nye arbeidsplasser, spesielt i kyst- og industrisamfunn. Disse medlemmer mener en strategisk tilnærming til nasjonal ressursforvaltning, hvor Norge utnytter sine naturressurser til det beste for nasjonen, bør være førende. Disse medlemmer mener dette også er et viktig grep for å styrke Norges beredskap og økonomiske autonomi. Ved å sikre stabil tilførsel av kritiske mineraler, mener disse medlemmer at Norges avhengighet av internasjonale markeder, hvor geopolitiske faktorer kan skape usikkerhet, senkes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og eventuell utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel, basert på en grundig faglig og miljømessig vurdering, før utløpet av 3. kvartal 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at konsesjonsprosessen for leting etter og eventuell utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel legger til rette for en balansert utvikling av næringen, hvor det stilles tilstrekkelige krav til bærekraft, miljøhensyn og teknologisk innovasjon.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet for ytterligere regulering og tilsynsordninger for å sikre at utvinning av havbunnsmineraler skjer i tråd med internasjonale miljøstandarder og Norges forpliktelser til bærekraftig havforvaltning.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforske mulighetene for støtte fra relevante EU-organer for å sikre stor kapasitet på fremtidig produksjon av sjeldne mineraler og metaller som EU og Vesten behøver.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for hvordan virkemiddelapparatet og utenrikstjenesten kan bidra med å skaffe partnerskaps- og intensjonsavtaler for norsk havbunnsindustri, med ambisjoner om blant annet langsiktige kjøpsavtaler for norske havbunnsmineraler og -metaller.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Senterpartiets forslag i Innst. 237 S (2024–2025), som lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje i verk førebuande arbeid for 26. konsesjonsrunde med sikte på ei mogleg utlysing av runden tidleg i 2026.»

Forslaget fikk flertall, og Senterpartiet argumenterte med at dette lå utenfor avtalen de gjorde med Sosialistisk Venstreparti da de satt i regjering. Disse medlemmer legger til grunn at det også vil gjelde for havbunnsmineraler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler med sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er en lite treffende sammenligning å likestille arbeidet med en 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler med en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet representerer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt og internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren, som bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi, infrastruktur og regulatoriske rammer.

Disse medlemmer mener videre at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensynene ved havbunnsmineralutvinning krever særskilt grundighet, og at man må legge til rette for en kunnskapsbasert og trinnvis tilnærming. Det innebærer at videre arbeid må baseres på faglige råd og forvaltningsmessige vurderinger, herunder hensynet til naturmangfold og bærekraftig ressursforvaltning. Å sette et tidspunkt for utlysning, uten at det foreligger tilstrekkelig modenhet i prosessen, vil kunne undergrave den forsiktighetsbaserte tilnærmingen som er nødvendig i møte med en ny og kompleks næring. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at det ikke er riktig av Stortinget å fastsette en konkret tidsplan for eventuell utlysning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at energi- og miljøkomiteen behandlet spørsmålet om å åpne for utvinning av havbunnsmineraler i Innst. 162 S (2023–2024) i behandlingen av Meld. St. 25 (2022–2023).

Disse medlemmer viser til grundige merknader – fra blant andre medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne – som belyser den manglende kunnskapen om konsekvenser for natur og klima i grunnlaget for den foreslåtte åpningen for utvinning av havbunnsmineraler. Disse medlemmer viser til at det ble belyst i merknadene til Innst. 162 S (2023–2024) at det sannsynligvis er Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal åpning for uthenting av havbunnsmineraler, noe som ikke er ønskelig for Norge. Disse medlemmer viser videre til at det ble belyst at anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller er relativt begrensede på havbunnen sammenlignet med prosjekter på land, og at det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep til havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.

Disse medlemmer er derfor positive til at Stortingets flertall i vedtak 98 (2024–2025) vedtok at det ikke skal lyses ut noen konsesjonsrunde for gruvedrift på havbunnen, og disse medlemmer mener dette vedtaket ikke bør oppheves, men videreføres så lenge kunnskapsgrunnlaget er så svakt som nå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen jobbe aktivt internasjonalt, særlig i Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), for et moratorium på mineralutvinning på havbunnen fram til det er bevist at slik virksomhet kan skje uten tap av naturmangfold, viktige leveområder og naturens egne funksjoner.»